Kilder til viten

Kilder til viten#

Underlag fra samarbeidspartnere eller åpne kilder#

Mange masteroppgaver baseres helt eller delvis på underlag fra samarbeidspartnere, eller åpne kilder som byggesaksinnsyn i kommuner. Slike underlag kan variere mye i type og kvalitet, men er ofte essensielle for oppgaven.

Men, erfaringsmessig kan det være svært tidskrevende å få underlag overlevert, særlig når det krever innsats fra samarbeidspartneren.

Når en oppgave i stor grad baseres på underlag som overleveres eller produseres av eksterne kilder, blir dette et risikoelement i gjennomføringen. Og i verste fall kan data utebli eller leveres så sent at det reduserer muligheten for bearbeiding og svekker kvaliteten på oppgaven.

Det er derfor svært viktig å være i forkant for denne problemstillingen. Noen huskepunkter til dette arbeide:

  • Vær tidlig ute med å identifisere hvilket underlag som må foreligge, og når det må foreligge. Bruk milepælsplanen som verktøy.

  • Informer eksterne aktører tidlig om behov og tidsfrister.

  • Lag en alternativ plan for hvordan oppgaven kan justeres hvis underlag uteblir.

  • Fastsett en konkret dato for når alternativ plan skal iverksettes.

Intervjuer til informasjonshenting#

Det kan være relevant å hente inn informasjon fra informanter i bransjen for å få perspektiver eller peke ut retning for forskningsoppgaven. Relevante kilder kan være myndigheter, bransjeforeninger, byggherrer, rådgivere, arkitekter, brukere m.m.

Utstrakt bruk av intervjuer som grunnlag for deler av oppgaven innebærer et risikoelement, siden gjennomføringen avhenger av at andre stiller opp og gir nyttige svar. Intervjuer kan derfor være tidskrevende, og utbyttet kan variere.

En smidig intervjuprosess som gir gode svar krever god planlegging. Følgende arbeidsflyt kan være nyttig:

  • Vær tidlig ute med å avklare:

    • Om intervjuer skal brukes.

    • Hvilken informasjon som skal hentes inn.

    • Hvilke informanter som skal intervjues.

  • Forbered:

    • En kort beskrivelse av hva oppgaven handler om, hvorfor den er relevant, og hva informanten forventes å bidra med.

    • Strategi for datahåndtering.

    • Godt strukturerte spørsmål til oversendelse i forkant.

    • Samtykkeskjema, eller i det minste skriftlig bekreftelse på samtykke til intervju og datahåndtering.

  • Ta kontakt på e-post med aktuelle informanter, og inkluder beskrivelse av oppgaven og forventet bidrag.

  • Tilby å sende oppgaven når den er ferdig.

  • Følg opp på telefon. E-post er lett å overse, mens en vennlig telefonsamtale ofte gir bedre respons.

  • Følg opp samtalen med spørsmål, datahåndteringsplan og forespørsel om skriftlig samtykke. Foreslå 2-3 møtetidspunkt og vær fleksibel.

  • Møt presist til intervju, og vær hyggelig, strukturert og effektiv.

  • Etter intervjuet, send notater til informanten og be om tilbakemelding ved behov for korrigering.

  • Hvis lyd eller video er tatt opp, slett opptakene i tråd med avtalt datahåndtering, se avsnitt om persondatahåndtering.

Gode eksempler på ryddig gjennomføring av intervjuer og fremgangsmåter for å få flest mulig deltakere finnes i:

  • Nasjonal innføring av EUs taksonomi - gulrot eller pisk? [Osborg, 2023].

  • Evidensbasert vurdering av trebyggdebatten - En komparativ analyse av norske mediers og fagpersoners fremstillinger i lys av vitenskapelige funn [Vilvarajah, 2025].

Effektivt søk i søkemotorer og databaser#

Når du søker etter fagstoff, er det sjelden nok å skrive inn ett ord og håpe på det beste. De fleste gode søkemotorer og litteraturdatabaser (Google, Google Scholar, ORIA, Scopus, Web of Science, osv.) støtter enkle søkegrep som gjør treffene både færre og mer relevante. Poenget er å styre søket slik at du får rett tematikk, riktig kontekst, og gjerne rett type kilde (f.eks. vitenskapelig artikkel, rapport, standard).

  • Sitattegn (» «) søker etter en eksakt frase (nyttig for begreper/metoder):
    "life cycle assessment", "thermal bridge".

  • AND / OR / NOT (ofte holder mellomrom for AND) lar deg kombinere eller utvide med synonymer:
    ("LCA" OR "life cycle assessment").

  • Minus (-) ekskluderer uønskede treff:
    "embodied carbon" -crypto.

  • Parenteser ( ) gjør kombinasjoner tydelige når du bruker OR:
    ("life cycle assessment" OR LCA) (building OR construction).

  • Felt-/filter-søk kan gi ekstra presisjon der det støttes, noen vanlige er
    site:, filetype:, author:, title:. Eksempel:
    site:standard.no "NS 3031" eller filetype:pdf "design day".

Et praktisk tips er å iterere: gjør et søk, se hvilke ord og uttrykk som går igjen i de gode treffene, og oppdater søket med disse. God søking er ofte en liten arbeidsprosess i seg selv – men den betaler seg raskt når du finner riktige, solide kilder tidlig.

Eksempler på gode søk#

  1. Synonymer + avgrensning (god start på tema)
    ("life cycle assessment" OR LCA OR "embodied carbon") AND (building OR construction) AND (Norway OR Nordic)

  2. Eksakt begrep + uønskede treff bort
    "thermal bridge" AND facade -medical -biology

  3. Metode + case + målestørrelse (typisk forskningssøk)
    ("field measurements" OR monitoring OR "in situ") AND (wood facade OR cladding) AND (moisture OR "relative humidity")

  4. Finn solide PDF-rapporter og veiledere
    "design day" AND weather filetype:pdf
    eller
    site:.no "klimadata" filetype:pdf

  5. Søk etter standarder og normer
    (NS 3031 OR "ISO 52016" OR "EN 16798") AND (ventilation OR "indoor climate")

Bøker, rapporter og artikler#

En masteroppgave er en vitenskapelig rapport og skal inneholde referanser til fagbøker, relevante rapporter og fagfellevurdert vitenskapelig litteratur.

Det finnes mange gode kilder til viten:

  • NMBUs bibliotek er en kjempe resur:

    • Biblioteket har mange relevante bøker, kurert av de akademisk ansatte.

    • Bøker og rapporter som ikke finnes lokalt, kan biblioteket ofte bistå med å skaffe på lån.

    • Bibliotekarene er en svært effektiv ressurs i informasjonsinnhenting, og ofte underutnyttet.

  • Innenfor NMBUs nettverk er det tilgang til mye god litteratur. Nyttige sider for litteratursøk er:

  • Hvis du finner en god og relevant artikkel, er det nyttig å:

    • Se hvilke kilder artikkelen henviser til, og undersøke disse.

    • Se hva forfatterne ellers har publisert.

Det kan være fristende å gå i gang med litteratursøk uten struktur. Det kan gi raskt overblikk i en tidlig fase. Men, hvis litteratursøket skal inngå i en vitenskapelig sammenheng, bør søkeord og søkekilder registreres systematisk. Det gjør det mulig å redegjøre for hva som er gjort, og underbygger at arbeidet holder høy kvalitet.

Det finnes mange kilder som beskriver hvordan litteratursøk kan gjennomføres og presenteres med høy kvalitet. Biblioteket har ansatte med sterk kompetanse på dette og kan bidra med metodehenvisninger.

Et utmerket eksempel på en masteroppgave som inkluderer forskjellige type litteratursøk, og formidling av resultater fra dettte er [Vilvarajah, 2025].

Litteraturliste#

En litteraturliste er en naturlig del av alle notater og rapporter som inkluderer kunnskap fra andre kilder enn egne bidrag.

Litteraturlistespesifikke retningslinjer:

  • Litteraturlisten bør være omfattende nok til å underbygge at oppgaven hviler på nødvendig faglig bakgrunn.

  • Litteraturlisten bør inkludere både norske og internasjonale kilder.

    • Da en litteraturliste med kun norske kilder indikerer manglende overblikk over internasjonal forskning på emnet.

  • Litteraturlisten bør i hovedsak bestå av forskningskilder.

  • Nettsider og lignende kan inngå, men hovedvekten bør være forskningsartikler og forskningsrapporter.

    • Henvisninger til nettsider må dateres.

  • Litteraturlisten bør henvise til originale kunnskapskilder, ikke sekundærhenvisninger.

  • Tilstreb å inkludere DOI der det finnes.

  • Litteraturlisten bør kun inkludere kilder som tilfører merverdi til arbeidet.

Følgende kildetyper inkluderes typisk ikke i litteraturlisten:

  • Egne intervjuer eller samtaler med fagpersoner (intervjuer fra andre kilder henvises på vanlig måte).

  • Data fra samarbeidspartnere levert som rådata, tegninger m.m. (unntak kan være navngitte notater og rapporter).

En vanlig feil er å henvise gjentatte ganger til ulike undersider på samme domene, hentet samme år, slik at henvisningsmarkøren blir lik. Da blir det uklart hvilken kilde som menes i teksten. Løsningen er å gi kildene tydelige navn i litteraturlisten, slik det gjøres i dette dokumentet: [SIKT, 2024a] heter SIKT - Datahåndteringsplan for å skille den fra [SIKT, 2024b] SIKT - Personopplysninger. Ved årstallsmerking kan også bokstavtillegg brukes.

Plassering av henvisning#

Henvisning i teksten kan gjøres slik:

  • Henvis i slutten av en setning når setningen bygger på én kilde [kilde]. Før du går videre til neste setning…

  • Henvis etter punktum i slutten av en paragraf når hele paragrafen bygger på en eller flere kilder [kilde].

  • Hvis et avsnitt i hovedsak bygger på et fåtall kilder, kan dette opplyses i første setning med henvisning, for eksempel:

    • Det følgende avsnittet er i all hovedsak basert på Tittel1 [kilde1] og Tittel2 [kilde2], hvis ikke annet er angitt.

Henvisningsprogrammer/-apper/-plugins#

Det er mulig å bruke henvisningsoppsettet i Microsoft Word, men erfaringsmessig er det ofte mer hensiktsmessig å bruke et eget henvisningsprogram.

Eksempler på slike:

I korte enkle utgivelser, som en artikkel på noen få sider, kan det være like effektivt å skrive henvisninger manuelt.

Merknad

Bemerk at det å arbeide i et delt dokument, med levende henvisninger, kan i praksis være krevende.

Selv har jeg god erfaring med å arbeide i delte dokumenter, ved bruk av Mendeley i Word eller Overleaf for LaTeX.

Og noe mer variert erfaring med bruk av Endnote i Word i delte dokumenter.

Contents