Prosjektoppgavens faser og struktur#
Rapporter kan struktureres på mange måter, men i praksis utføres arbeidet ofte etter modellen som vises i Fig. 4.
Fig. 4 Faser i prosjektarbeidet, løst basert på den problembaserte læringsmodellen som brukes på Aalborg Universitet [Holgaard et al., 2020].#
Det er fristende å gå rett i gang med forskningsfasen. I praksis kan det være lurt å dyppe tåen i litteratur, metoder og lignende før du starter det egentlige arbeidet. Samtidig oppfordres det sterkt til å begrense denne utforskningsfasen i omfang, og heller arbeide sekvensielt gjennom en struktur som den figuren viser.
Alternativer til oppsett av oppgaver#
Det finnes mange måter å strukturere en prosjektrapport på, men noen velprøvde strukturer brukes oftere enn andre. Det kan være en fordel å bruke slike strukturer av flere grunner:
De er kjent for leseren og gir forutsigbarhet.
De er lette å orientere seg i.
De gir en god måte å presentere problemstilling, metode, resultater, diskusjon og konklusjon på.
Bruk av kjente strukturer øker dermed lesbarheten i rapporten, men strukturene er ikke skrevet i stein. Nedenfor presenteres to vanlige oppsett, med eksempler på hva avsnitt typisk kan inneholde.
IMROD-strukturen#
En vanlig struktur i vitenskapelige publikasjoner er IMROD:
Introduksjon.
Materiale og metode.
Resultater.
Og.
Diskusjon.
Et eksempel på en IMROD-struktur for en rapport følger nedenfor, inkludert eksempler på veiledende formuleringer, angitt i kursiv:
Introduksjon
1.1 Bakgrunn
Informasjon som forklarer fagfeltets relevans.Klimaendringer er en av de største utfordringene i vår tid.
1.2 Prosjektets formål
Forklar hva du ønsker å oppnå eller svare på i prosjektet.Formålet med denne oppgaven er å undersøke …, og om dette vil … Det vil undersøkes … Videre vil oppgaven belyse utfordringer, ulemper og fordeler ved …
1.3 Forskningsspørsmål
Prosjektets formål konkretiseres til 3-5 forskningsspørsmål, som skal besvares for å oppfylle formålet.For å kunne svare på formålet i oppgaven er det definert en overordnet problemstilling:
Hvordan kan …?
Vil …?
Problemstillingen har flere aspekter og favner bredt. For å konkretisere og avgrense problemstillingen er det definert x forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene vil samlet svare opp problemstillingen. Forskningsspørsmålene er:
1. Hvordan …?
2. Kan …?
Forskningsspørsmålene vil belyses ved å utføre følgende aktiviteter:
1. …
2. …
Avgrensninger
Beskriv hvilke aspekter ved problemstillingen som ikke tas med, og hvorfor.Følgende emner er relevante for problemstillingen, men er ikke omhandlet i detalj i oppgaven. På tross av dette vil enkelte av disse diskuteres som randbetingelser for vurdering av resultater i oppgaven:
…
1.4 Leseveiledning
Beskriv hvordan resten av rapporten er strukturert, og hva hvert kapittel inneholder.Oppgaven er strukturert på følgende vis:
Introduksjon tar for seg bakgrunn for tema og forskningsspørsmål, samt avgrensninger for oppgaven.
Teoretisk bakgrunn tar for seg …
Litteraturstudie / teoretisk bakgrunn
Gjennomgang av relevant teori, tidligere forskning, rapporter, regelverk og sertifiseringsordninger som er relevante for oppgaven.
Dette kapittelet har som hensikt å presentere relevant forskning og teori for å forstå bakgrunnen og relevansen av forskningsspørsmålet. Kapittelet vil ta for seg hva … er og hvorfor det er viktig for …, dagens krav til …, beregningsmetodene, samt …
Teorikapitlet inneholder ofte generell informasjon fra introduksjonskurs, fagbøker og regelverk. En masteroppgave er likevel et forskningsarbeid, og forskning forutsetter overblikk over hva andre har gjort. Derfor bør hver oppgave inneholde en tydelig oversikt over forskning på området.
Unngå å gjøre kapitlet til en lærebok i emnet. En masteroppgave er ikke en lærebok, og teoridelen bør derfor ikke starte for lavt i terrenget. Samtidig skal teksten være lesbar.
Metode
Gjennomgang av metoder og verktøy som brukes i oppgaven.
Bemerk:
Hvis arbeidet tar utgangspunkt i en case, eller baseres på data fra andre, presenteres det her.
Hvis det brukes en metode eller et verktøy, særlig verktøy, må valget begrunnes.
Hvis resultatkapitlet inkluderer optimering av en case, beskrives optimeringsmetodikken i metodekapitlet.
Lange metodebeskrivelser kan være krevende å lese. Suppler gjerne med flytdiagrammer for økt lesbarhet.
Resultater
Her presenteres resultatene i en logisk rekkefølge, ikke nødvendigvis kronologisk. Det er viktig å ikke tolke eller analysere funnene i denne delen. Dette gjøres i diskusjonsdelen. Målet med resultatdelen er å presentere data på en klar og nøytral måte, slik at leseren forstår hva studien har avdekket.
Diskusjon
Tolkning og analyse av resultatene, sammenligning med tidligere forskning, og diskusjon av betydningen av funnene.
Diskusjonen kan struktureres etter forskningsspørsmålene, der hovedfunnene for hvert spørsmål oppsummeres kort, sammen med betydningen av dem.
Husk å konkludere på alle forskningsspørsmål.
Konklusjon
En kort oppsummering av hovedfunnene og deres betydning.
Start med å oppsummere oppgavens formål og metoden som er brukt for å belyse dette.
Hvis forskningsspørsmålene ikke er besvart i diskusjonen, gjøres det her.
Avslutt med å diskutere den overordnede problemstillingen og hvilke bidrag arbeidet gir.
Videre arbeid
Her foreslås hva en oppfølger til arbeidet kan inneholde, for eksempel:
Nye forskningsspørsmål som er avdekket.
Tiltak som adresserer begrensninger i den nåværende studien.
Andre perspektiver, metoder, testoppsett eller løsninger som kan undersøkes.
Eventuelle praktiske anvendelser av forskningen.
Litteratur
En liste over alle kildene som er sitert i oppgaven.
Merk at dette er en forskningsutgivelse, og det bør komme frem av litteraturlisten. Det er et kvalitetstegn at en masteroppgave har 20+ relevante internasjonale forskningsreferanser.
Vedlegg
Eventuelle ekstra data, figurer eller annen informasjon som støtter oppgaven, men som ikke er essensiell for forståelsen av hovedteksten.
Ikke inkluder noe i vedlegg som forutsettes lest av alle lesere. Vedleggene er først og fremst støtte, og rapporten skal kunne leses uten dem.
Inkluder kun materiale med tydelig verdi.
Den røde tråd#
IMROD-strukturen kan i noen tilfeller bli mindre leservennlig, særlig når flere metoder brukes og det foreligger flere ulike resultatsett. I slike tilfeller kan det bli krevende å vente med all diskusjon til slutten. Ved en streng separasjon mellom resultater og diskusjon kan den røde tråden gjennom rapporten bli svakere.
Innledende beregninger kan for eksempel indikere at én metode er mer egnet enn en annen, eller at et spesifikt forhold bør undersøkes nærmere. I en ren IMROD-struktur kan det være krevende å forklare hvorfor dette ekstra arbeidet gjennomføres før diskusjonskapitlet. Dette kan gjøre lengre rapporter i IMROD-format tyngre å lese.
Et alternativ er å tenke rapporten som en historiefortelling, der hvert kapittel står mer på egne ben. Kapitlene kan bygge på tidligere kapitler, men samtidig inkludere både resultater og diskusjon for aktiviteten som beskrives. I en slik struktur blir det lettere å opprettholde en tydelig rød tråd gjennom hele rapporten.
Denne strukturen følger i utgangspunktet IMROD-strukturen, men kapittel 3-5 slås sammen i aktivitetskapitler, for hver aktivitet som gjennomføres, se følgende eksempel:
Introduksjon
Som IMROD.
Teoretisk bakgrunn
Som IMROD.
Metode
Hvis rapporten bruker én overordnet metode. Ellers kan kapitlet utelates, og metode beskrives i hvert aktivitetskapittel.
Aktivitetskapittel
En introduksjon som forklarer hvorfor kapitlet skrives, gjerne koblet til et forskningsspørsmål, teorikapitlet, metodekapitlet eller et foregående kapittel.
4.1 Metode og case
Hvis aktuelt.4.2 Resultater
4.3 Diskusjon
Tolkning og analyse av resultatene, sammenligning med tidligere forskning, og diskusjon av betydningen av funnene. Hvis resultatene leder til etterfølgende aktiviteter, beskrives det her.Neste aktivitetskapittel
Som foregående kapittel. Gjentas etter behov.
Diskusjon
Tolkning og analyse av resultatene, sammenligning med tidligere forskning, og diskusjon av betydningen av funnene.
I «den røde tråd»-oppsettet kan det være krevende å ha et eget diskusjonskapittel uten å gjenta mye av diskusjonen fra aktivitetskapitlene. Vær derfor oppmerksom på dette.
Konklusjon
Som IMROD.
Videre arbeid
Som IMROD.
Litteratur
Som IMROD.
Vedlegg
Som IMROD.
De gode eksemplene#
Det produseres mange eksemplariske masteroppgaver hvert år på NMBU, og det kan være nyttig å se til noen av disse for å lære hvordan en god oppgave er skrevet. Noen av prosjektrapportene jeg er mest glad i er: