Formler

Formler er en naturlig del av masteroppgaver innen ingeniørfag, og de er ofte en bærebjelke i metodikken som benyttes. Det er derfor viktig å være nøye med hvordan formler fremstilles, hva som inngår i dem, samt hvilke begrensninger som gjelder for bruk og inndataområde.

Formelspesifikke retningslinjer:

• Hver formel skal ha et nummer.

• Formler som ikke henvises til med nummer, finnes i praksis ikke.

• Formler som ikke er egenkomponerte, skal som regel ha referanse. Unntak kan gjøres for formler som er så godt etablert i fagmiljøet at leseren med rimelighet kan forventes å kjenne dem, for eksempel Pythagorassetningen.

• Alle variabler i en formel skal forklares i tekst og rom regel inngå i nomenklaturen.

Det finnes ulike måter å strukturere formler i tekst på, men et vanlig format er som følger:

Elektrisk effekt ut fra solcelleanlegget (fra inverter), \(P_{PV}\), beregnes for hvert tidssteg i henhold til (1).

(1)\[P_{\text{PV}} = \frac{P_{\text{PK}} \cdot f_{\text{perf}} \cdot I_{\text{sol}}}{I_{\text{ref}}} \qquad \text{[W]}\]

der

• Variabelen \(P_{PK}\) er største effekt fra solcellemodulen, i W.

• Variabelen \(f_{perf}\) er en faktor som tar hensyn til tap i solcellesystemet fra solcellemodulene til vekselstrøm sendes ut fra inverteren.

• Variabelen \(I_{sol}\) er solinnstråling på solcellemodulen(e), inkludert direkte stråling, diffus himmelstråling, markreflektert stråling samt skygge fra horisont, bygningsutspring og nærliggende vegetasjon, i W/m².

• Variabelen \(I_{ref}\) er referanseinnstråling ved standard prøvebetingelser, som er 1 000 W/m².

Alternativt kan de inngående variablene beskrives i teksten etter formelen. Dette er vanlig i artikler med begrenset plass, men frarådes i rapporter, da dette kan gjøre det vanskelig å få god oversikt over inndata.

Formler i Word

Den integrerte formeleditoren i Word er ikke alltid smidig i bruk, men er som oftest god nok. Et nyttig grep kan være å skrive formelen i LaTeX og deretter kopiere den inn i Words formeleditor.